Lisbeth Falling2012-05-21T03:07:12ZLisbeth Fallingefogas@online.noCopyright 2012, Lisbeth FallingSPHPBLOGJuletradisjoner i andre land; Sinterklaas og Swarte Piet
Den 5. og 6. desember har nederlenderne tradisjon for at Sinterklaaas, eller Sint Nicolaas, og hans svarte medhjelper, Swarte Piet, kommer og gir barna julegaver og pepperkaker. Sinterklaas kommer på den hvite hesten sin og Swarte Piet krabber ned gjennom pipa med godsaker.
Det er tilstelninger for over hele Nederland med overføringer på TV. Sint Nicolaas kommer fra Spania med gaver.
I Wikipedia står følgende å lese om Sinterklaas:
Sinterklaas er den nederlandske julenisseskikkelsen Sankt Nikolas (Sint-Nicolaas på nederlandsk) som feires 5.- 6. desember. Den hellige Nikolas var opprinnelig biskop i Myra i Lilleasia og døde midt på 300-tallet. Ifølge legendene hjalp han bl.a. fattigfolk med gaver, noe som ligger bak tradisjonen om Nikolas som julenissen med gaver. Sinterklaas har gitt navn til den amerikanske julenissen Santa Claus via de nederlandske immigrantene i USA på 1600- og 1700-tallet.
Feiring av "Sinterklaas"
Nilsmesse (6. desember) markeres i de fleste katolske land. I Nederland, Belgia, deler av Tyskland, Luxembourg og Frankrike, og i landenes tidligere utenlandske besittelser, feires imidlertid Sinterklaas som festdag for både troende og ikke-troende, gamle og unge. Der er 5. desember den viktigste dagen når det gjelder gaver etter fødselsdager, og vanligvis den store gavedagen i forbindelse med julefeiringa.
Hvert år feires Sinterklaas offisielle ankomst i Nederland i forskjellige byer. I 2006 fant dette sted i Sneek i Friesland (Nederland) 12. november. Dit kom han på tradisjonelt vis med dampbåt "fra Spania. Hans ankomst overføres på fjernsyn, Trafikken stopper opp, forretningene stenger tidligere enn vanlig og folk samler seg langs gatene for å hilse ham velkommen. Sinterklaas er kledt i biskopsdrakt, bærer mitra og stav, og i Amsterdam rir han med hesten sin til det kongelige slottet der barna venter på ham. Medhjelperen, negerslaven Zwarte Piet (Svartepetter), kaster godteri og peppernøtter til "alle snille barn" i folkemengden, mens man tidligere truet "slemme" barn med at de ble tatt med tilbake til Spania i sekken.
En uke eller to før sinterklaaskvelden kommer, er det på skoler og i familier ikke uvanlig at man skriver alle klassens/familiens navn på lapper, og trekker den man skal gi en gave, "a surprise" til. På skolen fastlegges ofte et visst maksimumsbeløp som gavens verdi må være under. På fantasifullt vis skal gaven pakkes inn til det ugjenkjennelige - derav navnet "surprise" - og utførlig beskrives i et dikt, som helst ikke skal røpe giveren. Innpakningen kan gjøres på mange måter. Gavene kan være pakket i vannfylte ballonger eller gjemt i store esker fylt med isoporchips eller andre merkelige varianter. Diktet skal gjerne være skrevet på rim, og en vanlig begynnelse kan for eksempel være "Sinterklaas zat te denken, wat hij nou Wolfmann zou schenken" (Sinterklaas satt og tenkte på hva han nå Wolfmann kunne skjenke).
Dagen før Sankt Nikolas-dagen (Nilsmesse 6. desember), altså på Nilsmesseaften 5. desember, kommer Sinterklaas med gaver, først og fremst til barna, men også ofte til de voksne - avhengig av familietradisjoner. Om kvelden 4. desember er det ikke uvanlig at man setter ned en sko, av og til med en gulrot eller noe annet godt til Sinterklaas' hest i, som han så kan putte smågaver i (noe lignende julestrømpe i Norge).
Om kvelden 5. desember åpnes gavene, etter at man har prøvd å gjette hva det er i pakken og hvem som har gitt den.
]]>http://www.lisbethfalling.no/blog/index.php?entry=entry081202-0901292008-12-02T00:00:00Z2008-12-02T00:00:00ZJuletradisjoner i andre land; Sinterklaas og Swarte Piet
Den 5. og 6. desember har nederlenderne tradisjon for at Sinterklaaas, eller Sint Nicolaas, og hans svarte medhjelper, Swarte Piet, kommer og gir barna julegaver og pepperkaker. Sinterklaas kommer på den hvite hesten sin og Swarte Piet krabber ned gjennom pipa med godsaker.
Det er tilstelninger for over hele Nederland med overføringer på TV. Sint Nicolaas kommer fra Spania med gaver.
I Wikipedia står følgende å lese om Sinterklaas:
Sinterklaas er den nederlandske julenisseskikkelsen Sankt Nikolas (Sint-Nicolaas på nederlandsk) som feires 5.- 6. desember. Den hellige Nikolas var opprinnelig biskop i Myra i Lilleasia og døde midt på 300-tallet. Ifølge legendene hjalp han bl.a. fattigfolk med gaver, noe som ligger bak tradisjonen om Nikolas som julenissen med gaver. Sinterklaas har gitt navn til den amerikanske julenissen Santa Claus via de nederlandske immigrantene i USA på 1600- og 1700-tallet.
Feiring av "Sinterklaas"
Nilsmesse (6. desember) markeres i de fleste katolske land. I Nederland, Belgia, deler av Tyskland, Luxembourg og Frankrike, og i landenes tidligere utenlandske besittelser, feires imidlertid Sinterklaas som festdag for både troende og ikke-troende, gamle og unge. Der er 5. desember den viktigste dagen når det gjelder gaver etter fødselsdager, og vanligvis den store gavedagen i forbindelse med julefeiringa.
Hvert år feires Sinterklaas offisielle ankomst i Nederland i forskjellige byer. I 2006 fant dette sted i Sneek i Friesland (Nederland) 12. november. Dit kom han på tradisjonelt vis med dampbåt "fra Spania. Hans ankomst overføres på fjernsyn, Trafikken stopper opp, forretningene stenger tidligere enn vanlig og folk samler seg langs gatene for å hilse ham velkommen. Sinterklaas er kledt i biskopsdrakt, bærer mitra og stav, og i Amsterdam rir han med hesten sin til det kongelige slottet der barna venter på ham. Medhjelperen, negerslaven Zwarte Piet (Svartepetter), kaster godteri og peppernøtter til "alle snille barn" i folkemengden, mens man tidligere truet "slemme" barn med at de ble tatt med tilbake til Spania i sekken.
En uke eller to før sinterklaaskvelden kommer, er det på skoler og i familier ikke uvanlig at man skriver alle klassens/familiens navn på lapper, og trekker den man skal gi en gave, "a surprise" til. På skolen fastlegges ofte et visst maksimumsbeløp som gavens verdi må være under. På fantasifullt vis skal gaven pakkes inn til det ugjenkjennelige - derav navnet "surprise" - og utførlig beskrives i et dikt, som helst ikke skal røpe giveren. Innpakningen kan gjøres på mange måter. Gavene kan være pakket i vannfylte ballonger eller gjemt i store esker fylt med isoporchips eller andre merkelige varianter. Diktet skal gjerne være skrevet på rim, og en vanlig begynnelse kan for eksempel være "Sinterklaas zat te denken, wat hij nou Wolfmann zou schenken" (Sinterklaas satt og tenkte på hva han nå Wolfmann kunne skjenke).
Dagen før Sankt Nikolas-dagen (Nilsmesse 6. desember), altså på Nilsmesseaften 5. desember, kommer Sinterklaas med gaver, først og fremst til barna, men også ofte til de voksne - avhengig av familietradisjoner. Om kvelden 4. desember er det ikke uvanlig at man setter ned en sko, av og til med en gulrot eller noe annet godt til Sinterklaas' hest i, som han så kan putte smågaver i (noe lignende julestrømpe i Norge).
Om kvelden 5. desember åpnes gavene, etter at man har prøvd å gjette hva det er i pakken og hvem som har gitt den.
]]>http://www.lisbethfalling.no/blog/index.php?entry=entry081202-0901292008-12-02T00:00:00Z2008-12-02T00:00:00ZJulenissen er skapt av Coca Cola Company Den amerikanske, tykkmagede nissen er opprinnelig skapt av Coca Cola i forbindelse med reklame. Men utgangspunktet var et dikt av Clemet Moore fra 1823.
Diktet sto første gang på trykk i 1823. I diktet blir julenissen beskrevet som en liten tykkfallen mann i brune skinnklær som røkte krittpipe. Han klatret inn gjennom pipa og kom ut i peisen for å legge igjen gaver til barna mens de sov. Han kjørte i en slede trukket av reinsdyr. I diktet har alle reinsdyrene navn. (Haldis Moren Vesaas har omsatt diktet til nynorsk språkdrakt.)
Illustrert barnebok
Clemet Moores dikt ble ikke skikkelig kjent før det ble publisert på nytt med illustrasjoner i 1848, da ble det også gitt ut som illustrert barnebok som ble en kjær skatt for de mange barna som fikk den i gave. I bokas illustrasjoner er nissen en liten, gammel mann i mørke, eller brune klær.
Sankt Nikolaus
Nissen blir kalt Santa som viser tilbake til Sankt Nikolaus som er en katolsk helgen som opprinnelig skal ha kommet fra det som i dag er Tyrkia. På 1300- og 1400-tallet var det skikk å gi barna gaver 6. desember, som var minnedagen for Sankt Nikolaus. Etter hvert begynte voksne også å kle seg ut som helgenen når de små presangene skulle deles ut. Dette er fortsatt en tradisjon i Nederland.
Med årene vokste Santa i popularitet, og tegneren som hadde illustrert Moores dikt, utbroderte etter hvert historien. Han fant opp en egen by, Santas protokoller med snille og slemme barn, julenisseverkstedet og julenissens hjelpere.
Reklameplakat for Coca Cola
Det er imidlertid den amerikanske reklametegneren Haddon Sundblom som skapte den moderne nissen. I 1931 lagde Sundblom, på oppdrag fra Coca-Cola, en reklameplakat med en brusdrikkende julenisse. Han farget klærne røde som fargen på Cola flaskens etikett.
Plakaten fikk stor oppmerksomhet, og Sundbloms Santa-skikkelse ble etter hvert identisk med den virkelige Santa Claus over store deler av verden.
Disneys tegnefilmer
I 1932 publiserte Walt Disney to korte tegnefilmer med Sundbloms nisse i hovedrollen, og dermed var nissens nye identitet spikret.
Kilde: Velle Espelands Julenissen og andre nissar
]]>http://www.lisbethfalling.no/blog/index.php?entry=entry081202-0822532008-12-02T00:00:00Z2008-12-02T00:00:00ZJulenissen er skapt av Coca Cola Company Den amerikanske, tykkmagede nissen er opprinnelig skapt av Coca Cola i forbindelse med reklame. Men utgangspunktet var et dikt av Clemet Moore fra 1823.
Diktet sto første gang på trykk i 1823. I diktet blir julenissen beskrevet som en liten tykkfallen mann i brune skinnklær som røkte krittpipe. Han klatret inn gjennom pipa og kom ut i peisen for å legge igjen gaver til barna mens de sov. Han kjørte i en slede trukket av reinsdyr. I diktet har alle reinsdyrene navn. (Haldis Moren Vesaas har omsatt diktet til nynorsk språkdrakt.)
Illustrert barnebok
Clemet Moores dikt ble ikke skikkelig kjent før det ble publisert på nytt med illustrasjoner i 1848, da ble det også gitt ut som illustrert barnebok som ble en kjær skatt for de mange barna som fikk den i gave. I bokas illustrasjoner er nissen en liten, gammel mann i mørke, eller brune klær.
Sankt Nikolaus
Nissen blir kalt Santa som viser tilbake til Sankt Nikolaus som er en katolsk helgen som opprinnelig skal ha kommet fra det som i dag er Tyrkia. På 1300- og 1400-tallet var det skikk å gi barna gaver 6. desember, som var minnedagen for Sankt Nikolaus. Etter hvert begynte voksne også å kle seg ut som helgenen når de små presangene skulle deles ut. Dette er fortsatt en tradisjon i Nederland.
Med årene vokste Santa i popularitet, og tegneren som hadde illustrert Moores dikt, utbroderte etter hvert historien. Han fant opp en egen by, Santas protokoller med snille og slemme barn, julenisseverkstedet og julenissens hjelpere.
Reklameplakat for Coca Cola
Det er imidlertid den amerikanske reklametegneren Haddon Sundblom som skapte den moderne nissen. I 1931 lagde Sundblom, på oppdrag fra Coca-Cola, en reklameplakat med en brusdrikkende julenisse. Han farget klærne røde som fargen på Cola flaskens etikett.
Plakaten fikk stor oppmerksomhet, og Sundbloms Santa-skikkelse ble etter hvert identisk med den virkelige Santa Claus over store deler av verden.
Disneys tegnefilmer
I 1932 publiserte Walt Disney to korte tegnefilmer med Sundbloms nisse i hovedrollen, og dermed var nissens nye identitet spikret.
Kilde: Velle Espelands Julenissen og andre nissar
]]>http://www.lisbethfalling.no/blog/index.php?entry=entry081202-0822532008-12-02T00:00:00Z2008-12-02T00:00:00ZFILM: Beowulf
Er du glad i myter og eventyr er dette filmen for deg. Hendelsene er basert på en eldgammel myte, et av Englands eldste middelalderdikt.
Beowulf regnes som britenes nasjonalepos, selv om handlingene foregår i et mytisk Danmark. Det grusomme monsteret Grendel herjer i landet og dreper mennesker.
Helten Beowulf kommer en vakker dag seilende til Danmarks strender, og hevder at han kan bekjempe monsteret som har plaget kongeriket. Han blir med en gang bergtatt av den gamle kongens vakre, unge kone.
Det viser seg at monsteret har en farlig mor, et enda verre monster som også må bekjempes. En oppgave Beowulf tar på seg, men han møter uventede hindringer som skal bli hans bane.
Slåss-scenene er helt fantastiske, og det er mye humor i filmen. Denne filmen er helanimert på en svært vellykket måte. Det må bemerkes at lanskapsbildene av "Danmark" ikke akkurat likner på det landet som vi kaller Danmark i dag, det er jo som kjent flatt, mens dette mytiske landet er preget av høye fjell og dype daler... ]]>http://www.lisbethfalling.no/blog/index.php?entry=entry081201-1029312008-12-01T00:00:00Z2008-12-01T00:00:00ZFILM: Beowulf
Er du glad i myter og eventyr er dette filmen for deg. Hendelsene er basert på en eldgammel myte, et av Englands eldste middelalderdikt.
Beowulf regnes som britenes nasjonalepos, selv om handlingene foregår i et mytisk Danmark. Det grusomme monsteret Grendel herjer i landet og dreper mennesker.
Helten Beowulf kommer en vakker dag seilende til Danmarks strender, og hevder at han kan bekjempe monsteret som har plaget kongeriket. Han blir med en gang bergtatt av den gamle kongens vakre, unge kone.
Det viser seg at monsteret har en farlig mor, et enda verre monster som også må bekjempes. En oppgave Beowulf tar på seg, men han møter uventede hindringer som skal bli hans bane.
Slåss-scenene er helt fantastiske, og det er mye humor i filmen. Denne filmen er helanimert på en svært vellykket måte. Det må bemerkes at lanskapsbildene av "Danmark" ikke akkurat likner på det landet som vi kaller Danmark i dag, det er jo som kjent flatt, mens dette mytiske landet er preget av høye fjell og dype daler... ]]>http://www.lisbethfalling.no/blog/index.php?entry=entry081201-1029312008-12-01T00:00:00Z2008-12-01T00:00:00ZFILM: Arn Tempelridderen - en uforglemmelig film!
Denne filmen har alt; den store kjærligheten, den djerve ridderen og ikke minst nordisk middelalderhistorie på sitt beste.
Dette er den første av to filmer om svenske Arn Magnusson som på 1100-tallet oppfostres i kloster og blir sendt til det Hellige Landet og blir tempelridder.
Arn er utsatt for en ulykke som liten, og moren hans sverger til Gud at han skal ofres i hans tjeneste om han får leve. Guttungen kommer seg og moren og faren - om enn svært motvillig - sender gutten i kloster. Han kommer til cisterciensermunkene bare fem år gammel.
I klosteret møter Arn en tidligere tempelridder som lærer han opp i krigerkunster som bueskyting, sverdhåndtering og ikke minst å beherske arabiske hester. I tillegg lærer han å skrive, lese og regne, samt latinsk og andre fremmede språk.
Arn er av Folkungætten som ligger i strid med Sverkerslekten om kongemakten i Västgötaland. Som 17-åring kommer han hjem til farsgården og dras ufrivillig inn i ættestriden. Han møter også kvinnen i sitt liv, Cecilia (Rosa) Algotsdotter av Eriksætten, som sto på Folkungættens side i kongestriden.
Arn og Cecilia blir trolovet, men klarer ikke å vente med sin kjødelige forening til giftermålet. Dette fører til at Cecilia blir med barn. Dersom det ikke hadde blitt kjent ville giftermålet blitt gjennomført og Arn og Cecilia kunne levd sammen med barnet sitt, men Cecilias søster er sjalu og forråder dem.
Når kirken, som står på Sverkerslektens side, får rede på at de har avlet barn blir de begge dømt til 20 års bot, Cecilia i kloster under en ondskapsfull abedisse og Arn blir sendt til det Hellige land og blir tatt opp i tempelridderordenen.
I det Hellige landet utvikler Arn sine stridsferdigheter og sine teologiske og kulturelle kunnskaper, og deltar i strid. Mer skal jeg ikke fortelle av handlingen - gå og se filmen selv, eller les bøkene.
Jan Guillou's triologi
Filmen bygger på første og deler av andre bok i Jan Guillous berømte triologi om tempelridderen Arn. Mye av det aller viktigste fra bøkene er med i filmen, men film og bøker er to vidt forskjellige medier og noen typer bøker er det helt umulig å formidle 100%. I denne filmen spiller det faktisk ingen rolle. All den kunnskapen du får ved å lese bøkene om Norden og kongemakten, om klosterliv og menneskeliv på 1100-tallet er bare ekstrabonus om du ønsker å lese dem. Om du bare ser filmen, har du også fått en god dose Nordisk middelalder som du garantert vil ønske å se mer av.
Landskapsbildene er praktfulle - både fra Götaland og fra "det hellige Land". Mye er filmet i og ved Vadstena, der Sverige har en fantastisk middelalderborg og kloster:
Slagscenene er spektakulære og troverdige. Filmen byr også på mange humoristiske scener. Dette er den aller første skikkelige ridderfilmen med utspring i Nordisk historie.
]]>http://www.lisbethfalling.no/blog/index.php?entry=entry081201-1007562008-12-01T00:00:00Z2008-12-01T00:00:00ZFILM: Arn Tempelridderen - en uforglemmelig film!
Denne filmen har alt; den store kjærligheten, den djerve ridderen og ikke minst nordisk middelalderhistorie på sitt beste.
Dette er den første av to filmer om svenske Arn Magnusson som på 1100-tallet oppfostres i kloster og blir sendt til det Hellige Landet og blir tempelridder.
Arn er utsatt for en ulykke som liten, og moren hans sverger til Gud at han skal ofres i hans tjeneste om han får leve. Guttungen kommer seg og moren og faren - om enn svært motvillig - sender gutten i kloster. Han kommer til cisterciensermunkene bare fem år gammel.
I klosteret møter Arn en tidligere tempelridder som lærer han opp i krigerkunster som bueskyting, sverdhåndtering og ikke minst å beherske arabiske hester. I tillegg lærer han å skrive, lese og regne, samt latinsk og andre fremmede språk.
Arn er av Folkungætten som ligger i strid med Sverkerslekten om kongemakten i Västgötaland. Som 17-åring kommer han hjem til farsgården og dras ufrivillig inn i ættestriden. Han møter også kvinnen i sitt liv, Cecilia (Rosa) Algotsdotter av Eriksætten, som sto på Folkungættens side i kongestriden.
Arn og Cecilia blir trolovet, men klarer ikke å vente med sin kjødelige forening til giftermålet. Dette fører til at Cecilia blir med barn. Dersom det ikke hadde blitt kjent ville giftermålet blitt gjennomført og Arn og Cecilia kunne levd sammen med barnet sitt, men Cecilias søster er sjalu og forråder dem.
Når kirken, som står på Sverkerslektens side, får rede på at de har avlet barn blir de begge dømt til 20 års bot, Cecilia i kloster under en ondskapsfull abedisse og Arn blir sendt til det Hellige land og blir tatt opp i tempelridderordenen.
I det Hellige landet utvikler Arn sine stridsferdigheter og sine teologiske og kulturelle kunnskaper, og deltar i strid. Mer skal jeg ikke fortelle av handlingen - gå og se filmen selv, eller les bøkene.
Jan Guillou's triologi
Filmen bygger på første og deler av andre bok i Jan Guillous berømte triologi om tempelridderen Arn. Mye av det aller viktigste fra bøkene er med i filmen, men film og bøker er to vidt forskjellige medier og noen typer bøker er det helt umulig å formidle 100%. I denne filmen spiller det faktisk ingen rolle. All den kunnskapen du får ved å lese bøkene om Norden og kongemakten, om klosterliv og menneskeliv på 1100-tallet er bare ekstrabonus om du ønsker å lese dem. Om du bare ser filmen, har du også fått en god dose Nordisk middelalder som du garantert vil ønske å se mer av.
Landskapsbildene er praktfulle - både fra Götaland og fra "det hellige Land". Mye er filmet i og ved Vadstena, der Sverige har en fantastisk middelalderborg og kloster:
Slagscenene er spektakulære og troverdige. Filmen byr også på mange humoristiske scener. Dette er den aller første skikkelige ridderfilmen med utspring i Nordisk historie.
]]>http://www.lisbethfalling.no/blog/index.php?entry=entry081201-1007562008-12-01T00:00:00Z2008-12-01T00:00:00ZBOKOMTALE: De beste blant oss
Helene Uris roman "De beste blant oss" kom jeg tilfeldig over på ferien til Gran Canaria. Det er en underholdende bok, en underfundig historie, og kanskje noe smal hva miljøet angår.
Helene Uri kan oppfattes som en flink og smart pike fra Oslo Beste Vest. Hun har doktorgraden i lingvistikk fra Universitetet i Oslo, og har vært førsteamanuensis ved Institutt for lingvistiske fag. Det er nettopp universitetsmiljøet på Blindern hun skilderer ganske så glitrende.
Boka kan leses som en form for kjærlighetsroman, men den innholder også gode karikerte figurer fra universitetsmiljøet som man kan nikke gjenkjennede til. Det er litt av hvert av svik og bedrag som foregår.
Språkforskeren Pål Bentzen som er unnfanget på en mildes talt tilfeldig måte er bokas hovedperson. Han forelsker seg hodestups i den unge, flotte Nanna Klev som han i sin naivitet oppfatter annerledes enn hun egentlig er...
Den femtiårige professor Edith Rinkel med sin lidenskap for vakre sko er en fantastisk artig beskrevet person i historien. Hun er en farlig dame med et visst forbruk av unge studenter som må tilfredsstille henne på kontoret hennes.
Helene Uri skriver lekende og lett med et godt språk, men jeg synes hun bruker paranteser litt for mye. Det kan bli litt irriterende i lengden.
]]>http://www.lisbethfalling.no/blog/index.php?entry=entry081201-1001482008-12-01T00:00:00Z2008-12-01T00:00:00ZBOKOMTALE: Stieg Larsson - Menn som hater kvinner - en utrolig god bok!
Stieg Larsson kan betegnes som litteraturens James Dean! Han rakk å skrive tre kriminalromaner før han brått døde av hjerteinfarkt! Bøkene omtales som Millenniumtriologien, og har allerede fått kultstatus.
Det er utrolig trist at en så talentfull forfatter skulle gå bort i sin beste alder, og faktisk før han selv fikk oppleve at den første boka kom ut og den etterfølgende, utrolige suksessen.
Fantastisk spennende
Menn som hater kvinner er en fantastisk spennende historie der kriminalsjangeren får en ny vinkling og dybde. Kort fortalt starter historien med at en kjent finansjournalist, Mikael Blomkvist, har blitt lurt til å skrive en falsk historie om en kjent finansmann. Historien blir publisert i tidsskriftet Millennium som Blomkvist er medeier i. Det ender med at Blomkvist blir dømt til fengsel og må betale en erstatning til finansmannen, etter en rettssak der han ikke en gang gjør forsøk på å forsvare seg.
Et forsvunnet familiemedlem
I kjølevannet av rettssaken får Blomkvist en forespørsel om å ta et oppdrag for et aldrende overhode for et stort familiefinansimperium. Oppdraget er komplisert. Tilsynelatende handler det om å skrive familiens historie, men hovedsaken er å løse gåten om et forsvunnet familiemedlem. Hva Blomkvist, og etter hvert hans medhjelper, Lisbeth Salander, finner ut er ikke småtterier. Etter hvert fremkommer portretter av ondskapsfulle mennesker som mangler sidestykke, og skandaler som ikke tåler dagens lys.
Etterforskningsmetodene er også en sak for seg, der journalistiske metoder, bildebruk og hacking av data inngår som vesentlige verktøy. Det som gjør boka så utrolig god og spennende, er hvordan hovedpersonene er beskrevet med sine egne historier. Lisbeth Salander er min favoritt i så måte. En helt spesiell kvinne med helt utrolige evner og en mørk hemmelighet gjemt i sin fortid. Hun er definitivt en kvinne som hater menn som hater kvinner...
Ingen vanlig kriminalfortelling
Historien følger på ingen måte vanlige "regler" for kriminalfortellinger, men de virkelige skurkene får sine velfortjente straffer, om enn på mer uortodokse måter enn gjennom det offisielle straffesystemet. To manuskripter til om de samme heltene rakk Stieg Larsson å fullføre før han så tragisk døde. I tillegg er det funnet et fjerde uferdig manus på hans datamaskin.
De to neste bøkene som er utgitt heter:
Jenta som lekte med ilden
Luftslottet som sprengtes
]]>http://www.lisbethfalling.no/blog/index.php?entry=entry081201-0951222008-12-01T00:00:00Z2008-12-01T00:00:00ZBOKOMTALE: Drageløperen - en fantastisk roman av Khaled Hosseini
En gang i blant er man så heldig å få en perle av en bok i sine hender. En bok som er så sanseløst spennende, gripende og lærerik at du sitter tilbake med bankende hjerte når boka er ferdiglest!
Handlingen er lagt til Afghanistan og USA. Tidspennet går fra tidlig 1970-tall til vår tid. Det er en reise gjennom et ødelagt lands bitre krigshistorie spunnet sammen med enkeltmenneskers skjebner og liv.
Historien starter i en lykkelig tid tidlig på 1970-tallet i et finere strøk av Kabul. Amir vokser opp sammen med sin pappa Baba, en vellykket og rik forretningsmann med mange venner og stort kontaktnett. Amirs mor døde da han ble født.
Baba er klippen i Amirs liv, faren han elsker over alt på jord, men som Amir må kjempe for å få oppmerksomheten til. Amir mistenker at Baba ønsker seg en annen og tøffere sønn, og at han klandrer Amir for morens død.
Farens tjener, Ali, har en sønn som er jevngammel med Amir, Hassan. Hassan og Amir vokser opp sammen og er gode venner, men med den avstand at Ali og Hassan er hazarer og Amirs familie er pasthunere. Hazarene var tjenere og pasthunere herrefolk.
Hassans mor hadde forlatt familien kort tid etter at han ble født, og Amir og Hassan ble diet av samme kvinne. Ofte tenkte Amir at hans far var mer glad i Hassan enn i ham, fordi Babar var veldig glad i både Ali og sønnen Hassan.
Amirs sjalusi fører til valg han gjør som skal forandre begge guttenes skjebne.
Baba og Amir rømmer til USA når russerne innvaderer Afghanistan. Etter noen år vender Amir tilbake for å finne Hassan. Han møter et ødelagt land og sin egen fortid og må stå til ansvar for sine gjerninger.
Luktene, støvet, forfallet og fattigdommen er så godt beskrevet at du føler det på kroppen. Og gråter over den, mens du husker de fine beskrivelsene av livet før krigene. Du vil gråte for et sønderskutt Afghanistan slik forfatteren skildrer det.
Beskrivelsene av Taliban og deres grusomme styre er hjerteskjærende. Talibans behandling av hazarene står ikke tilbake for nazistenes behandling av jødene. Det er ganske utrolig hvor liten oppmerksomhet dette har fått i mediene. Men kanskje blir vi helt hjernedøde etter en stund når ting males om og om igjen?
Jeg fikk i hvert fall god påfyll av kunnskap om både islam og Afghanistan ved å lese denne boka, i tilegg til en fantastisk historie om menneskeskjebner, livet, kjærligheten og døden.
Om forfatteren:
Khaled Hosseini er selv vokst opp i Kabul i Afghanistan. Faren hans jobbet i det afghanske utenriksdepartementet og moren var lærer. I 1970 flyttet familien til Teheran, og i 1976 til Paris. Etter den russiske invasjonen i Afghanistan kunne de ikke flytte tilbake til hjemlandet og emigrerte derfor til USA. De var i utgangspunktet en velstående familie, men ankom USA uten noen av sine personlige eiendeler, og måtte leve på sosial støtte.
Khaled Hosseini utdannet seg til lege i 1993 som han også praktiserer som. I 2003 kom hans første roman, Drageløperen, som ble en stor suksess.
Dette er en spesiell bok og ganske anderledes enn andre bøker fra Mankell, som jo er mest kjent som krimforfatter. En eldre mann lever alene på en øde øy i den svenske skjærgården. Sammen med katten og hunden sin har han lagt opp til et glemselens vaneliv med notering av værforhold i loggboka si, og isbading om morgenen.
Det er bare Jansson, postmannen, som kommer på jevnlige besøk med posten. I 12 år har Fredrik levd alene på øya han arvet etter besteforeldrene sine. Han har tidligere vært lege, men sluttet etter en fatal feil som ødela en ung kvinnes liv.
En dag skjer det noe uventet. Fredrik oppdager en sort prikk der ute på isen. Den kommer nærmere og han ser at det e en person med en rullator! Det viser seg å være Harriet, hans ungdoms elskede som han svek ved å reise til Amerika uten å si i fra.
Harriets besøk og deres gjenforening fører til flere merkelige hendelser som endrer Fredriks liv.
Mankell beskriver ensomheten i pakt med naturen og dveler ved valgene som avgjør og endrer menneskers liv. Dette er godt skildret. Elementene i boka er interessante, men ganske springende, og det er temmelig opplagt hvordan historien vil utvikle seg. Den spenningen en er vant med fra andre av Mankells bøker, f.eks. Dyp, er dessverre fraværende. Men dette er vel også ment fra forfatterens side å være en mer poetisk skildring av livet i sin enkelthet og kompleksitet. Det poetiske når dessverre ikke opp, men boka er leseverdig.
Det er en nedtur å lese en dårlig bok av en forfatter du i utgangspunktet liker.
"Jeg vinket ikke, jeg druknet" er den spennende tittelen på en bok Ragde ga ut i 1998. Men spenningen stopper ved tittelen. Siden jeg har lest flere bøker av Anne B. Ragde som jeg har likt godt, bl.a. Arsenikktåret, Berlinerpoplene og Eremittkrepsene, tenkte jeg at jeg skulle prøve meg også på denne.
Handlingen er lagt til Bergen. Emma, en forfatter med skrivesperre, svimer rundt i Bergen etter et brudd med en TV-kjendiskjæreste. Hun oppdager to personer som skal til å padle ut på fjorden i gummibåter. Den ene av dem drukner, og Emma prøver å finne ut mer om disse menneskene for å bruke det i en ny roman.
Fortellingen er forsøkt lagt opp som en krim, men fungerer svært dårlig som det. Muligens fordi Emmas gjøren og laden hele tiden handler om hennes liv og virke som forfatter - etter min mening er sammenlikningen med Anne B. Ragde selv meget nær. De romanene som Emma har gitt ut likner til forveksling på de Ragde selv ga ut i årene før 1998, som er denne bokas utgivelsesår.
Det blir mye prat og lite framdrift. Noen steder er det gjort en del språklige saltomortaler som slett ikke fungerer. En får nesten følelsen av at Ragde prøver å brife med det skrivetekniske.
Emma er en svært tørst forfatter som liker å oppholde seg på barer, så mye av plassen i boka går med til å beskrive slike barbesøk. For øvrig er dette noe som går igjen i Anne B. Ragdes forfatterskap - de fleste kvinnelige heltene hennes er glad i å drikke... ]]>http://www.lisbethfalling.no/blog/index.php?entry=entry081201-0920562008-12-01T00:00:00Z2008-12-01T00:00:00ZBOKOMTALE: Et glass melk takk En ny og spennende roman fra Herbjørg Wassmo som forteller en historie du nesten ikke kan tro kan være sann, men som trolig er lik mange unge jenters skjebne som tror de skal finne lykke og rikdom, men som finner et helvete på jord.
Dorte lever et fattigslig liv på landsbygda i Litauen og drømmer om bakerens sønn, og savner faren som nylig er død. Sammen med moren og søsteren lever de på nåde hos en onkel. Det er umulig å få arbeid, de sulter og snart blir de kastet ut fordi de ikke er i stand til å betale leien.
Da Dorte får tilbud om skyss til Stockholm og lovnad om jobb på kafé, nøler hun ikke lenge før hun slår til. Rikdommen i Sverige og mulighetene for arbeid høres så fantastisk forlokkende ut at Dorte ikke ser faresignalene, før hun sitter i baksetet på Audien med stengte dører og strenge menn som plutselig bestemmer alt over henne.
Herbjørg Wassmo har skrevet en roman som går rett inn i sjela og blir der. Med bankenede hjerte tenker du at dette er bare ikke sant. Menn er ikke så jævelige i sin higen etter sex og penger. Men slike menn finnes. Det er dessverre en sannhet, og unge jenter blir stadig solgt som sexslaver.
Dortes kamp for å overleve og holde på et lite snev av verdighet er fantastisk godt beskrevet, og boka er så spennende at man ikke får lagt den fra seg før siste blad er vendt.]]>http://www.lisbethfalling.no/blog/index.php?entry=entry081201-0915032008-12-01T00:00:00Z2008-12-01T00:00:00ZBOKOMTALE: Venus fødsel En fantastisk kjærlighetshistorie fra Firenze på slutten av 1400-tallet.
Historien om Alessandras liv er historien om en svært intelligent og begavet kvinne som lever et beskyttet rikmannsliv i Firenze.
Familiens rikdom er skapt av farens lukrative stoffhandel. Fra en av sine reiser vender faren hjem med en ung, nordisk maler som skal male familien inn i religiøse motiver i det nylig ferdigbygde familiekapellet.
Alessandra er knapt 14 år og allerede en kapabel tegner og maler - noe hun må skjule for omverdenen. En kvinne av hennes klasse skal forberedes for giftermål, ikke befatte seg med kunst og kultur.
Hun trekkes mot den nordiske maleren og hans arbeid, både for å lære og av andre årsaker hun knapt forstår. Maleren, som vokste opp i et kloster, har problemer med å nærme seg en ung kvinne, og låser seg i forhold til Alessandras tilnærmelser og ønske om kontakt.
Fortellingen skrider fram på et bakteppe av datidens politikk og religion. Beskrivelsen av florentinernes liv og en gradvis endring på grunn av en gal munks maktsyke og (van)styre gjør inntrykk. Familien Medici er også innvevet i fortellingen.
Det eneste som skjemmer boka er en noe haltende oversettelse. Det er enkelte steder dårlig flyt i språket. Det virker forvirrende og irriterende. En så nydelig roman hadde fortjent et mer elegant spraak. Men likevel - man kan ikke legge boka vekk av den grunn.
Boka inneholder mange spennende referanser til 1400-tallets store malere.
Boka er skrevet av Sarah Dunant.
]]>http://www.lisbethfalling.no/blog/index.php?entry=entry081201-0907382008-12-01T00:00:00Z2008-12-01T00:00:00ZBOKOMTALE: Venus fødsel En fantastisk kjærlighetshistorie fra Firenze på slutten av 1400-tallet.
Historien om Alessandras liv er historien om en svært intelligent og begavet kvinne som lever et beskyttet rikmannsliv i Firenze.
Familiens rikdom er skapt av farens lukrative stoffhandel. Fra en av sine reiser vender faren hjem med en ung, nordisk maler som skal male familien inn i religiøse motiver i det nylig ferdigbygde familiekapellet.
Alessandra er knapt 14 år og allerede en kapabel tegner og maler - noe hun må skjule for omverdenen. En kvinne av hennes klasse skal forberedes for giftermål, ikke befatte seg med kunst og kultur.
Hun trekkes mot den nordiske maleren og hans arbeid, både for å lære og av andre årsaker hun knapt forstår. Maleren, som vokste opp i et kloster, har problemer med å nærme seg en ung kvinne, og låser seg i forhold til Alessandras tilnærmelser og ønske om kontakt.
Fortellingen skrider fram på et bakteppe av datidens politikk og religion. Beskrivelsen av florentinernes liv og en gradvis endring på grunn av en gal munks maktsyke og (van)styre gjør inntrykk. Familien Medici er også innvevet i fortellingen.
Det eneste som skjemmer boka er en noe haltende oversettelse. Det er enkelte steder dårlig flyt i språket. Det virker forvirrende og irriterende. En så nydelig roman hadde fortjent et mer elegant spraak. Men likevel - man kan ikke legge boka vekk av den grunn.
Boka inneholder mange spennende referanser til 1400-tallets store malere.
Boka er skrevet av Sarah Dunant.
]]>http://www.lisbethfalling.no/blog/index.php?entry=entry081201-0907382008-12-01T00:00:00Z2008-12-01T00:00:00ZBOKOMTALE: Triologien om Evv Lushon er en troverdig og forferdelig framtidsvisjon Forfatteren B. Andreas Bull-Hansen ble først kjent for seks-bindsverket "Horngudens tale" som ble tiljublet av fantasy-elskere og er oversatt til flere språk. Han havnet derfor fort i båsen fantasy-forfatter, men han har absolutt veldig mye mer åby på.
Triologien om Evv Lushon er en troverdig og forferdelig framtidsvisjon som starter mange år etter den tredje verdenskrig. Vi møter et ødelagt samfunn der genmanipulerte vesener er dagligdagse og kannibalisme er et must for å overleve. Historien avsluttes i 2134.
Forfatteren B. Andreas Bull-Hansen har skapt en unik fortelling om et skrekksenario i framtiden som er svært troverdig. Man merker forfatterens solide kunnskaper, men det er fortellerstilen som gjør dette til bøker en ikke klarer å legge fra seg. Han har bl.a. utviklet et helt unikt slangspråk som er en blanding av norsk og engelsk. Mange ord er forkortet eller sammentrekt. Det er absolutt ikke utenkelig at et slikt språk kan utvikles under liknende forhold.
Triologien består av følgende bøker:
Lushons Plater (2004)
Anubis (2006)
Evercity (2007)
Lushons Plater
I Lushons Plater blir vi kjent med hovedpersonen, Evv Lushon, som er en hybrid mellom menneske og dyr. Han har dyrepoter, pels på kroppen og et hundeliknende ansikt. Inni seg er han menneske, føler og tenker som et menneske, men i tillegg har han dyrets jeger- og dreperinstinkter. Han er halvt anubis og halvt menneske. Han er en såkalt nattjeger fordi han ser best i nattlys.
DNA-sammensetningen som er utgangspunktet for anubisrasen er svært motstandsdyktig mot sykdommer, sår og infeksjoner leges mye fortere enn hos et menneske. Før krigen utviklet menneskene denne dyriske rasen ved hjelp av genmanipulasjon, hvor bl.a. ape-, katte-, ulve- og menneskegener ble blandet. Hensikten var å lage en uredd krigerrase uten følelser som gikk i fronten. Anubisrasen ble sterk og krigersk, men likevel ikke uten følelser. Etter krigen paret gjenlevende menneskekvinner seg med nattjegere for å få beskyttelse, slik ble det født flere hybrider.
Vi møter Evv lenge etter den tredje verdenskrigen som foregikk i 2053. Atombomber ble sprengt og miljøet og sivilisasjonen ble ødelagt. Etterpå ble det "sjuårsvintre", ozonlaget ble ødelagt og solen dreper alt den skinner på. De overlevende må leve skjult under jorden om dagen og jakter på hverandre om natten. Kanibalisme er den eneste måten å overleve på. Rase- og klan-krigene herjer.
Handlingen er lagt til Osh Lo (Oslo). Evv er en av få nattjegere som har overlevd og er tatt til fange av en menneskeklan som holder til under jorden i Oslos gamle T-banenett. Han sendes ut om nettene for å drepe og skaffe kjøtt.
Anubis
I Anubis, som er andre bok, er Evv på flukt gjennom et ødelagt Europa med et spedbarn på brystet. Han blir tatt til fange et sted nede i Tyskland og møter flere av sin egen rase. Han møter også kjærligheten, og må forsere de utroligste farer for å overleve.
Vi får mer bakgrunnsstoff om krigen og sivilisasjonens fall. Det var religionskriger som utløste det hele, og det er muslimene som nå hersker og hevder sharialover nådeløst. Nattjegere som Evv brukes som gladiatorer i lystspill der de må drepe hverandre.
Situasjoner og hendelser er utrolig godt beskrevet og man sitter og biter negler av spenning under lesningen. Man får også stor sympati for nattjegerne og deres venner "gennerne" som er mange rare avarter av menneskenes geneksperimenter før den tredje verdenskrigen.
Evercity
Den siste boka handler mye om krigen mellom muslimene og nattjegere/gennere. Evv har klart å rømme fra en nådeløs shariastraff og nattjegere og gennere har samlet seg fra hele verden for å nedkjempe muslimenes verdensherredømme. Hendelsene har flyttet seg østover til Balkan og Russland. Noen store byer som Moskva og St. Petersburg er bebodd av muslimske stammer.
For Evv er drømmen om fred og et liv med sine kjære en altoppslukende tanke der han som General Lushon leder sine styrker mot menneskenes talløse overmakt.
Til ettertanke
Jeg har ledd mye og grått en del gjennom lesningen av disse tre bøkene. Jeg har fått mange tanker og ideer om hvor skjør vår tilværelse egentlig er. Jeg har fundert mye over hvor lite vi egentlig vet og skjønner om hva som kan bli resultatene av vår forskning, våre handlinger, levesett og politiske vedtak. Ikke minst har jeg tenkt mye over de konfliktene vi opplever i verden i dag, og hvor lett det er for noen få gærninger å gjøre ting som kanskje vil skade menneskeheten og vårt livsmiljø på en måte som er helt uopprettelig.
Demokrati og menneskeverd er faktisk en "moderneâ" oppfinnelse som bare har gode levekår der det er velstand og ressurser til å ta vare på alle.
På en mesterlig måte har B. Andreas Bull-Hansen beskrevet en tenkt framtid som er skremmende og troverdig.
Her er link til forfatterens hjemmesider: http://www.bull-hansen.com/index.php?page=main ]]>http://www.lisbethfalling.no/blog/index.php?entry=entry081117-0918122008-11-17T00:00:00Z2008-11-17T00:00:00ZBOKOMTALE: En kald dag i helvete Vil du lese en spennende bok om et merkelig seksuelt forhold, skal du ta for deg Anne B. Ragdes bok - En kald dag i helvete.
Den ble første gang gitt ut under tittelen "...før jeg kommer tilbake" i 1994.
Dette er historien om en kvinne som tilfeldigvis kommer borti en mann som lever avsides til og lever og ånder kun for sine polarhunder. Han er en råbarket fyr som tror på prinsippet om at den sterkeste overlever. Kvinnen er rått seksuelt tiltrukket av denne mannen og begynner å leve sammen med ham og blir fort gratis medhjelper som steller hundene. Hun tiltrekkes av mannens brutale væremåte.
De seksuelle skildringene har noe rått og nakent over seg, en glimrende innsikt i menneskets dyriske instinkter. Romanen er spennende og thrilleraktig med en tøff slutt.
Anne B. Ragde ble kjent da Arsenikktårnet kom i 2002, og ble berømt da Berlinerpoplene og Eremittkrepsene ble gitt ut i henholdsvis 2004 og 2005.]]>http://www.lisbethfalling.no/blog/index.php?entry=entry081117-0855292008-11-17T00:00:00Z2008-11-17T00:00:00ZBOKOMTALE: Snømannen Jo Nesbøs siste krimbok, Snømannen, er tiljublet og rost opp i skyene av kritikere, og den er tildelt terningkast 6. Men er den virkelig så bra?
Ja, boka er svært god, ingen tvil om det. Den er lettlest, spennende og har flere overraskelser på lager, men den er likevel ikke så god at jeg er enig i sekseren. Både Marekors og Frelseren var bedre enn denne siste boka med den litt forsofne etterforskeren Harry Hole i hovedrollen.
Selv om fortellingen tar flere overraskende vendinger underveis, er den likevel nokså forutsigbar og blir egentlig ikke skikkelig spennende før man har kommet godt over halvveis i boka.
Det er to ting jeg synes skjemmer historien. Seriemorderens personlighet er ikke troverdig nok, og Harry Hole er blitt litt for skikkelig! Hver gang Harry er i ferd med å sprekke og bælme innpå øl og ta seg en fyll, stopper han akkurat i siste lita fordi etterforskningen tar en ny vending. Dette er helt greie grep i utviklingen av hendelsene, men det bærer preg av å bli litt systematisk og fortellerteknisk.
Siste del av boka er imidlertid ulidelig spennende. Der er Nesbø på sitt aller beste, og man begeistres over hans utrolige og fantastiske fortellerevne. Jeg gir Snømannen en femmer…
]]>http://www.lisbethfalling.no/blog/index.php?entry=entry081115-1817332008-11-15T00:00:00Z2008-11-15T00:00:00ZKodenavn Hunter Dette er andre bolk, den første ble sendt på våren i år. Etter å ha sett de fire første episodene er jeg fornøyd med både historien og dramatikken. Det var en spennende episode i går der en av de kvinnelige agentene, spilt av Ane Dahl Torp, ble tatt til fange og torturert. Hun er en utrolig god skuespiller som etterlater et ekte inntrykk.
Også flere av de andre skuespillerne leverer topp spill og troverdige typer. Men det er dessverre to av rollefigurene som skjemmer serien, spilt av Kåre Conradi og Pia Tjelta.
Kåre Conradi har en mimikk og et spill som overhodet ikke holder mål. Han virker bare som en bortskjemt overklasssegutt som til nød har gått med på å bli med på denne røverhistorien. Det er en lidelse å følge med på de scenene der han dominerer og prater. Såsynd at han er med!
Så er det Pia Tjelta som spiller Sigrid, en free lance journalist som har rotet seg opp en komplisert affære med afrikanske frigjøringsfolk. Rollen er god, spillet hennes er også godt, men det er helt forferdelig å høre på replikkene hennes. Det er greit at hun snakker rogalandsdialekt, men hun kan jo ikke uttale kj-lyder! Hvordan er det mulig at en så mye brukt skuespiller som henne ikke har fått hjelp til å finpusse språket? Alle hennes "ische" skjører så inderlig vondt i ørene at mye av spenningen i fortellingen blir ødelagt!
]]>http://www.lisbethfalling.no/blog/index.php?entry=entry081115-1548552008-11-15T00:00:00Z2008-11-15T00:00:00Z
]]>